I ruiner

Dette er historien om den 30 år lange kampen for gjenoppbyggingen av hytta på Ørskogfjellet.

Annonse:

Den 14. september 1938 solgte Nikolai Tenfjord gnr 96, bnr 23 til John Rekdal, en kar som var engasjert i AaFK, og som sørget for at klubben fikk leie denne tomta på Ørskogfjellet, for så å sette opp hytte. Aalesunds Fotballklubb disponerte eiendommen allerede fra tidlig på 40-tallet. Ifølge klubblegenden Per Anker Eriksen leide AaFK kun eiendommen fram til den ble kjøpt i 1961.

Jobben med å reise en hytte på eiendommen startet umiddelbart etter at AaFK hadde fått leiekontrakt. I årsberetningen av 1941 kan vi lese at hytta sto så og si ferdig:

«(...) man er nu kommet så langt at hytten maa sies å staa fullt ferdig, idet der nu gjenstaar bare innredning. Vi vil i denne forbindelse faa lov å nævne at klubbens medlemmer har vist stor interesse for arbeidet med hytten og har utført et stort arbeide paa denne. Styret vil derfor rette en hjertelig takk til disse medlemmene for den interesse de har utvist for klubben og for det arbeide de har utført. Arbeidet med hytten har bidratt til å holde interessen for klubben oppe».

Finn Tolaas rettet en takk til formann Peder Puck for den enestående interessen han hadde vist under byggingen av hytta, og for kameratskapet under arbeidsturene. Puck takket for hyllesten og henstillet til medlemmene å delta i turene framover.

Kun få år senere, under okkupasjonstiden, brant hytta ned. Natt til påskeaften 1944, den 9. april, skjedde det fatale.

Foto utlånt av John Kaaresen. Han var til stede da hytta brant.
Foto utlånt av John Kaaresen. Han var til stede da hytta brant.

Et stort arbeid med forsikring og finansiering av gjenreisningen startet, Arkitektene Flor og Havnes ble tilskrevet, og 15. mars 1946 ble det på en ekstraordinær generalforsamling valgt en bygningskomité. Følgende ble valgt: Styret, samt Monrad Orheim, Konrad Korsnes og Olav Pedersen. 

Arbeidet med hytta trakk ut av økonomiske årsaker, blant annet på grunn av arbeidet med ny hjemmebane på Torvlømyra, populært kalt Kråmyra. I tillegg var det vanskelig å få byggetillatelse. I mellomtiden jobbet klubben med å få utbetalt forsikringspenger etter at hytta brant ned. Det forelå også planer om å legge tak på murene som sto igjen etter brannen, slik at klubben fikk bygget et kjellerrom. Man hadde også alternativer til å bygge hytta opp igjen, blant annet et kjøp av Smelteverkets tømmerhytte, noe ingeniør Birger Solberg blankt avviste på Smelteverkets vegne. 

Klubben hadde fått frist til 9. april 1951 med å bygge opp igjen hytta. På et styremøte 29. mars 1951 ble det besluttet å søke om å få forlenget fristen med fem år. Det skulle ikke ta fem år. Årene gikk, og vi må spole helt fram til 1966 for neste utviklingtrinn i saken. Det er nå hele 22 år siden hytta brant ned. I et brev til styret, datert 26. oktober, heter det:

«Etter eksisterende fremdriftsplan for gjenreisning av hytte på Ørskogfjellet, har vi planer om å starte byggearbeidet i 1967. For å dekke den planlagte finansiering, er det nødvendig for oss å få Deres tillatelse til å oppta et lån på inntil kr 50.000 i byens banker. Da vi går ut i fra at en må ha generalforsamlingens samtykke til sådant låneopptak, ber vi Dem fremme dette spørsmål som egen sak på kommende generalforsamling. Nødvendige garantier m.v. vil bli ordnet i forbindelse med våre eiendommer på Ørskogfjellet, slik at saken ikke skulle berøre klubbens øvrige eiendommer».

Komiteen for Ørskogfjellet fikk generalforsamlingens enstemmige tilslutning til sådant låneopptak. 

Foto utlånt av John Kaaresen.
Foto utlånt av John Kaaresen.

Klubben måtte finansiere hytta, og besluttet i 1968 å lodde ut en bil. I et referat fra et tillitsmannsmøte 15. januar 1969 kan man lese:

«Refererte et skriv fra hyttekomiteen angående utlodning av en bil. Hyttekomiteen tilbød at de skulle stå for 50 % av loddsalget mot å få tilvarende del av inntekten. Etter en del diskusjon og en pause gikk styret inn for at utlodningen skulle finne sted. Det kom tilbud fra formannen i banekomiteen om at denne skulle står for salget av de resterende 50 % av loddene mot inntektene på denne delen ble delt mellom hyttekomiteen og banekomiteen. Det ble foreslått at en kunne engasjere andre komiteer eller utvalg i klubben mot en passende provisjon. Fordelingen av lodder og inntekter var dermed godkjent».

1972 kom, og styrets forslag til den ekstraordinære generalforsamling tirsdag 10. oktober 1972 lød:

1.     Salg av klubbens eiendom i Ørskog: Styret gis i fullmakt til å selge klubbens eiendommer «Bakkely» gnr 96, bnr 23 og «Dalheim» gnr 96, bnr 25 i Ørskog i sin helhet eller i parseller.

2.     To tomter skal forbeholdes klubben: Unntatt fra salget i pkt 1 skal være to tomter ca 2 da. Disse tomtene skal være forbeholdt klubben til egen bebyggelse.

3.     Disponering av hyttekomiteens midler: Styret gis i fullmakt til å disponere de av hyttekomiteens midler som ikke er båndlagt. Hyttekomiteen skal, når salget som nevnt under pkt 1 er gjennomført, erstattes et beløp av salgssummen som skal tilsvare det beløp som blir disponert. 

4.     Midlenes anvendelse: Salgsvederlaget og hyttekomiteens midler som nevnt under pkt 3 skal kun benyttes til omlegging og utbygging av anlegget på Kråmyra. Det skal føres eget regnskap for ovennevnte midler.

Hyttekomiteen ga svar med forslag:

«Investeringer i Kråmyra: kr 59.000 – egenkapital. Undertegnede foreslår at en ikke selger arealer på Ørskogfjellet på nåværende tidspunkt. Dette pga den antatte stigning i grunnprisene de nærmeste år, spesielt pga reduserte muligheter til hyttebygging og begrensende arealer til dette formål ihht fjellplan som i disse dager blir godkjent. Videre foreslåes at dekning av egenkapital ikke tas ut av Borgund Sparebank der hyttefondet står, og da dette er øremerket til fremtidig hytteprosjekt. Kr 5.000 er stilt til disposisjon av dameavdelingen til innbo i hytte. Kr 5.000 er avsatt gjennom Norsk Folkehjelp til badstu i hytte. Disse poster må også stå til disposisjon for fremtidig hytte. Finansiering av egenkapital anbefales lånt gjennom garanti i eiendommen på Ørskogfjellet, og som hyttekomiteen har innstilt: på inntil kr 50.000 og at tidligere tilsagn om samme til hyttekomiteen inntil videre trekkes tilbake. Restbeløp kr 9.000 dekkes ved lån/obligasjoner eller gjennom banekomiteen»:

Diskusjoner fulgte naturligvis, fram til styret den 29. november 1973 foreslo til generalforsamlingen å selge klubbens eiendommer «Bakkely» og «Dalheim» i Ørskog i sin helhet. På årsmøtet 4. desember 1973 ble salget godkjent. Både Ålesund kommune og Frikirken meldte seg som interessenter, og en avtale med sistnevnte kom i stand i 1974. I årsberetningen for samme år heter det at klubben avhendet eiendommen på Ørskogfjellet av hensyn til at Kråmyra skulle få internasjonale mål.

30 år med arbeid for å bygge opp igjen hytta var forgjeves for dem som kjempet for prosjektet. Skuffelsen var nok stor, for jobben som ble lagt ned var formidabel. Inntekter ble hentet fra et mildt sagt bredt spekter av arrangementer, blant annet:

-       Hyttekomiteen drev med organisert innsamling av papir. Inntektene gikk til bygging av ny hytte på Ørskogfjellet.  Leveringen skjedde hver fredag klokka 18.00 hos Peder Puck i Kongens gate. 

-       Et annet prosjekt for å skaffe inntekter til hytteprosjektet var å kopiere opp gamle diplomer som klubben har fått for sine mesterskap og selge kopiene til interesserte medlemmer på det enkelte lag. Prisen pr kopi var kr 10 - 12. Mottoet var: Bestill diplom til dobbel nytte – for deg selv og klubbens hytte.

-       Et annet prosjekt var at overskuddet av en old boys-kamp mot Rollon gikk til bygging av hytta. I 1964 ble fra en slik kamp overført kr 522,25 (kr 5.712 i dag).

-       Mandag den 21.juni 1965 ble det arrangert en konsert med artisten Millie i Torghallen. 2.500 mennesker møtte opp. Konserten innbragte et meget pent beløp til gjenreisningen av hytta vår på Ørskogfjellet.

-       I 1964 ble det også avholdt en 5-kronerulling for hytta og som innbragte kr 2.310, tilsvarende kr 25.260 i dag.

 Kilde: AaFK Historisk Arkiv.

Annonse fra Eliteserien: